Reisebrev fra Russland september 2009.

Den 18. September var vi klare for en ny reise, ned til barnehjemmet i Orel i Russland. Vi var 8 personer fra Norsk Folkehjelp Trondheim. 6 reiste fra Trondheim, 1 fra Oslo og 1 fra Stavanger. Alle ble til slutt samlet i Moskva. Dette var vår 9. tur dit. Vi hadde mye bagasje med oss. Blant annet flere hundre par nye sko fra en skobutikk. Fra Trondheim gikk flyreisen kl 0605 til København først, for så å lande i Moskva kl 1450. På flyplassen ble vi møtt av Lise og Alexsey. For Lise var gleden over å få se oss igjen, stor, og å få muligheten til å prate Norsk. (Lise reiste til Russland den 23.august for å lære seg Russisk på en skole i Orel.) Det var fortsatt sommer i Russland og vi startet på turen sørover. Bussturen var lang men den gikk bra og vi var fremme på hotellet 2 timer over midnatt.       

Lørdagen gikk med til å komme seg etter reisen og for å se oss litt rundt om i byen, spesielt for de som ikke hadde vært med hit tidligere. Vi var også på besøk hjemme i Lise’s leilighet. Vi hadde på forhånd sett noen bilder av den på Facebook som såg ok ut. Men den var mye verre, så vi måtte finne noe annet til henne, i løpet av den uka vi skulle være her.

På søndagen ble det vår første tur ut til barnehjemmet. Denne dagen hadde også Lise’s skole tenkt å dra ut til vårt barnehjem for å ha litt underholdning for barna der. (Noe de holder på med i fritiden på forskjellige barnehjem rundt om i hele Regionen. Og det er kjempebra det.) Lise hadde på forhånd advart dem og fortalt hvor mye vi betyr for barna, slik at vi fra Norge kom nok til å få det meste av oppmerksomheten til barna. Vi dro til barnehjemmet sammen med skoleklassen til Lise i en buss. Og som Lise hadde sagt, ble det. Men underholdning og konsert ble det allikevel og det ble også denne gangen en stor gjensynsglede, og vi hadde det veldig hyggelig sammen med barna og studentene. Et lite skår i gleden var det at Barnehjemsbestyrerinne Nina ikke var her. Hun var nemlig innlagt på sykehus. Hun var sammen med barna i Trondheim i sommer og fungerte utmerket og gjorde en god jobb.

På mandagen gikk vi på markedet og rundt om på shopping i byen. Markedet er spennende og hektisk. Der kan du få kjøpt det meste. Vi tok trikk også ut til et nytt stort kjøpesenter Linea, utafor byen. God plass og lite folk, og ikke noe sted for den vanlige mann i gata. Litt handling ble det, men for noen av oss var det mest spennende å se hvordan folk flest har det rundt om kring.

På tirsdagen ble det en ny tur ut til barnehjemmet. Vi ble hjertelig møtt av mange barn og vi gikk noen runder rundt om på hele barnehjemmet. Vi fikk sett en del forbedringer som hadde blitt gjort i sommer. Blant annet hadde det blitt pusset opp en del rom og skiftet ytterdørene. Og i forhold til siste gang vi var her, er hygienen blitt noe bedre på barnehjemmet. Vi fikk se på forskjellig håndarbeid barna jobber med. Vi var med inn i undervisningstimer både i mattematikk, Russisk og naturfag. Og ikke minst fikk vi være med i musikk hvor barna hadde sangøvelser både som solister og kor. Flott. Ute var det kroppsøving og fotball på timeplanen. Barna er ikke så nøye om utstyret heter Adidas eller Puma. De spiller ofte fotball barfota eller med det de finner, slipperser eller lignende. Etter nok en flott dag var vi slitne og det var godt å komme tilbake på hotellet seint på kvelden.

Onsdag var noen av oss på besøk hos Nina på sykehuset. Hun satte stor pris på vårt besøk og var glad for å se oss. Hun var lei seg for at hun ikke var i stand til å ta seg av oss under våre besøk på Barnehjemmet.   Vi hadde med mat og frukt til henne. Sykehuset var bra det, men det er vanlig at pårørende kommer dit med litt ekstra mat. Etter at hun hadde kommet hjem fra Norge hadde hun vært på en lærerkongress og fortalt om sin tur sammen med barna til Trondheim. Hun hadde hatt sin livs opplevelse og minnene og opplevelsene kom hun til å huske for alltid. Når vi sa at vi håpet hun blir frisk snart fordi vi ønsket henne tilbake som reiseleder neste år igjen, klarte hun ikke å holde tårene tilbake.

Neste dag var vi en ny tur ut til barnehjemmet. Vi ble hentet av bilen til barnehjemmet. Den er moden for utskifting, noe sjåføren har utrykt mange ganger. Den er meget nedslitt og dårlig, men den fungerer fortsatt, og penger til ny bil har de ikke. Vi ba sjåføren om å prøve å finne ut hva det vil koste for en nyere bil. I løpet av dagen kom han med prislister og vi fikk også senere se noen aktuelle eksemplarer hos en bilforhandler da vi kjørte hjem til hotellet om kvelden. På hjemmet denne dagen fikk vi også besøk av Russisk TV som ønsket å gjøre et tv innslag om vårt engasjement med barnehjemmet og om våre sommerleirer i Trondheim. Journalisten var Lise’s lærer og hun syntes at det var så flott det vi driver på med at hun ønsket å lage denne reportasjen. Det ble intervjuer og filming i flere timer av barna, lærerne og oss. Karen og Lise’s stemmer ble dubbet til russisk før reportasjen ble vist på tv. Dette ble vist på tv uka etterpå, og det ble en god reklame for både Norsk Folkehjelp og Norge. Ellers gikk dagen med til leik sammen med barna både ute og inne.

Neste dag fikk vi besøk av 4 av jentene som har forlatt barnehjemmet og nå studerer og bor på skoleinternater i Orel by. Det var kjempehyggelig og vi fikk noen timer sammen med dem. De gikk nå på skoler innenfor jernbanen, bokføring og hushold og det var ganske streng disiplin ved disse skolene slik at de måtte være tilbake på sine skoler innen kl 2100.

Vår siste tur ut til barnehjemmet for denne gang ble på lørdagen. Men først dro vi opp til gravstedet til vår kjære Elena som døde for snart 2 år siden sammen med sin far, onkel, stebror og svigerinne i ei tragisk bilulykke. Vi hadde med blomster, bamse og gaver til de døde. Vi var der i en time, og det var fortsatt ikke kommet opp noen gravstein for Elena. Etterpå var vi innom et gammelt Russisk kapell ute i skogen på en hellig plass med hellig vann. Etterpå dro vi til barnehjemmet og vi hadde på forhånd avtalt med hjemmet om at Stine hadde 19 årsdag, slik at de hadde gjort visse forberedelser til å feire den. Noe hun ikke viste om. I gave fra barna fikk Stine og vi oppleve en flott og rørende bursdagskonsert. Det ble servert mat og drikke og pakker ble det også fra alle oss. Vi hadde kjøpt med masse godterier som bursdagsbarnet delte ut til alle barna. Russisk tradisjon at den som har bursdag gir noe til de andre. Det ble også delt ut mange konvolutter med frimerke og adresse påskrevet. De første brevene har allerede kommet i posten. Det ble en flott dag på hjemmet, og på ettermiddagen ble det diskotek i gangen. Den store favoritten var Aleksander Rybak og gulvet var fullt av glade dansende barn og oss. Rybak betyr for øvrig fisker på Russisk noe som ofte ble illustrert ved at barna fisket i lufta under dansen. Men kvelden og avskjeden kom også denne gangen, og det ble en tårevåt avskjed med barna, og vondt å dra derfra. En vet at vinteren kommer, og med den, betyr det ekstra utfordringer for dem.

Finanskrisen rammer mye hardere her enn hjemme i Norge. Generelt kan en si at prisene stiger, og det blir stadig tøffere for folk flest, mange mister jobbene sine. Flere har begynt å lete i søpla og alkohol og narkotika er et økende problem.  Bensinprisen som vi ofte klager over her, var faktisk på over 6 kr for literen. Det er dyrt det!!! Men det er et stolt folk og de gjør så godt de kan og ta vare på seg selv, og sine omgivelser.

Det hadde ordnet seg med en annen leilighet til Lise slik at vår siste dag i Orel brukte vi til å hjelpe henne å flytte. Vi bestilte 3 drosjer og tømte leiligheten og flyttet inn i den nye i utkanten av byen.  Strøken var kanskje noe dårligere, men leiligheten var mye bedre og husleia halvparten. På kvelden var vi alle invitert hjem til Svetlana og Alexsey på middag. En trivelig avslutning på vårt opphold i Orel med masse tradisjonell Russisk mat. Vi spiste i mange timer før vi omsider dro tilbake til hotellet.

Turen hjem til Norge startet tidlig på mandagen den 28. og vi kom til Moskva utpå ettermiddagen. Lise ble med oss opp til Moskva, og det ble en tårevåt avskjed. Hun skulle ikke hjem, men fortsatt være i Orel i 2 måneder til. Reisen fra Moskva gikk presis og vi landet i København før vi endelig kom til Værnes kl 2230. Vi hadde en begivenhetsrik tur med masse hyggelig opplevelser og følelser på godt og vondt. Vi håper det vil bli en ny tur igjen til neste år. (Kort fortalt om vår siste tur.)

MVH   

Tor Tømmervold, Stig Selvåg, Pål Morten Berg, Stine Østraat, Sandra T Gundersen, Stian, Karen og Tryggve Selvåg